På tide å samarbeide med FrP?

Jeg er et av de Venstre-medlemmene som mener, og mente, at Venstre bør gå inn for et bredt borgerlig regjeringssamarbeid som også inkluderer FrP. Ikke fordi jeg er så veldig glad i FrP – da hadde jeg ikke stemt Venstre – men fordi et slikt samarbeid har mange andre gode grunner for seg:

• For det første er ikke FrP farlig i seg selv. Det er deler av politikken deres som er farlig for Norge. Legg merke til at det bare er deler av FrPs politikk som den gjengse Venstre-velger bør være redd for. FrP har også mange gode forslag som vel så gjerne kunne vært fremmet av Venstre. Jeg tenker for eksempel på områder som økt valgfrihet og effektivisering av offentlig sektor.
• De delene av FrPs politikk som Venstre har grunn til å være redd for er i hovedsak de samme som Høyre og KrF har grunn til å være redd for. Fraksjonen Høyre/Venstre/KrF er til sammen større enn FrP i et bredt borgerlig samarbeid. Vi kan applaudere de gode forslagene til FrP og blokkere for de vi ikke liker.
• Én ting skal FrP ha for: De viser en enorm vilje til å handle og har mange forslag til endringer (riktignok av varierende kvalitet). Hvis vi får en borgerlig flertallsregjering i 2013 kan vi få igjennom mange viktige, irreversible reformer. Høyre, Venstre og KrF kan sammen sikre at de forslagene som vedtas holder høy kvalitet.
• Med 22,9 % av stemmene er FrP Norges nest største parti, og størst på borgerlig side. Venstre har alltid vært en sterk tilhenger av folkesuverenitetsprinsippet. Det var Venstre som fikk igjennom allmenn stemmerett i 1913. Hvis Venstre systematisk forsøker å holde FrP utenfor regjeringsmakt, mener jeg at dette bidrar til å svekke folkets innflytelse over maktfordelingen i samfunnet.
• Til forrige kulepunkt vet jeg at mange vil komme med følgende innvending: ”Men Venstre og FrP ligger så langt fra hverandre politisk at vi ikke er naturlige samarbeidspartnere.” Ja, Venstre og FrP ligger langt fra hverandre politisk. Men begge er borgerlige partier. Vi må spille på det vi har felles, så får vi få med oss Høyre og KrF der vi er sterkt uenig med FrP.
• Valgkampen og valgresultatet indikerer at vi beveger oss mot et politisk Norge med to store blokker, én på hver side av midten. Som uavhengig parti i midten mister man oppmerksomhet. I et bredt borgerlig samarbeid kan Venstre derimot markere seg som partiet for alle dem som ønsker en borgerlig flertallsregjering, men med en markant intern motvekt overfor FrP.

Oppsummeringsvis: Det er ikke så farlig om FrP sitter i regjering eller ikke. Det viktigste er den politikken som føres av en slik regjering. Min spådom er at mesteparten av denne politikken også vil være god Venstre-politikk.

Sponheim har selvfølgelig et poeng når han sier at mange Venstre-velgere kan ha flyktet til Arbeiderpartiet i frykt for en FrP-regjering. Jeg tror likevel at flukten fra Venstre til Høyre, i frykt for en Arbeiderpartiregjering, har vært mye større. Venstre er et borgerlig parti. Venstre-velgere vil ha en borgerlig regjering.

Terra-kommuner og nåverdi…

Terra-kommunene gikk høyt ut i sine pressemeldinger etter ”seieren” i rettsaken mot Depfa Bank. En del norske medier videreformidlet blindt innholdet i pressemeldingene, men det var heldigvis også noen journalister som tok seg tid til å lese dommen fra London.

Kommunene vant frem med sin påstand om at låneavtalen var ugyldig fordi den strider mot kommuneloven. Hovedregelen, både etter norsk og engelsk rett, er imidlertid at ytelsene da skal restitueres. Dette er egentlig ganske logisk. Hvis en avtale er ugyldig, er man ikke forpliktet til å oppfylle den. Hvis den allerede er oppfylt, blir virkningen at begge parter må gi tilbake det de har mottatt.

I en låneavtale vil bankens ytelse være et pengebeløp som ytes på et gitt tidspunkt. Kommunenes ytelse vil være pengebeløp (renter og avdrag) som ytes på et senere tidspunkt. Rettsvirkningen av ugyldighet blir følgelig at kommunene må betale tilbake det de har fått av banken, men de blir samtidig fritatt fra forpliktelsen til å betale renter og avdrag.

Mange norske medier slukte altså kommunenes pressemeldinger rått, med overskrifter som kunne gi inntrykk av at kommunenes tap nå måtte bæres av Depfa Bank. Bedre var de mediene som konfronterte kommunene med at de fremdeles måtte betale tilbake hovedstolen. Til det siste svarte kommunene at dommen likevel innebar en stor seier fordi man nå slapp å betale rentene av gjelden.

Det som hverken journalistene eller kommunene synes å ha forstått, er imidlertid at tilbakebetalingskravet forfaller straks, mens renter og avdrag etter avtalen skulle betales frem i tid. Man trenger ikke å være økonom for å forstå at det å betale tilbake hovedstolen i dag gir samme nåverdi som å betale tilbake hovedstolen pluss renter på et fremtidig tidspunkt. Det kalles pengenes tidsverdi, et fenomen som burde være kjent for de fleste. Kommunene har altså ikke vunnet noe som helst på rettsaken i London. Dette burde både ordførere og journalister klare å forstå.