Hva kommer egentlig etter kapitalismen?

I sin gjestekommentar i Dagens Næringsliv mandag 31. januar skriver Robert Skidelsky at “kapitalismen har gjort jobben sin” i den rike del av verden og at vi fremover heller bør nyte det vi har fremfor å jage etter mer. På denne bakgrunn stiller han spørsmål om hvorvidt det nå er naturlig med et mer kommunistisk styresett.

Tanken minner om den gamle ideen til Karl Marx om at samfunnet utviklet seg i ulike faser hvor ulike styresett tilhørte de ulike fasene. Jeg har sansen for innlegget til Skidelsky fordi vi aldri bør ta vårt nåværende styresett for gitt som det eneste riktige og fordi ulike faser i et lands utvikling naturligvis stiller ulike krav til dets styresett. Derimot tror jeg ikke det er kommunismen som hverken vil eller bør overta for kapitalismen.

Det er riktig som Skidelsky skriver at kapitalismen i stor grad har gjort jobben sin i den rike del av verden. Tidligere var det nærmest opplagt at vi stadig skulle etterstrebe høyest mulig økonomisk vekst – nå blir stadig flere opptatt av andre mål for politikken. Et eksempel på dette er den relativt nye samfunsfaglige disiplinen som gjerne kalles “lykkeforskning” – hvor fokus ikke er på hvordan vi kan maksimere BNP per innbygger, men opplevd “lykke” i befolkningen.

Jeg er imidlertid uenig når Skidelsky fra dette trekker slutningen at vi bør innføre et mer kommunistisk styresett. Jeg tror de blandingsøkonomiene vi har i den vestlige verden i dag både bør og vil forbli. Man vil kanskje bevege seg litt i den ene eller andre retning, men noe systemskifte har jeg ikke tro på.

Det er allerede i dag synlig at vi i den rike del av verden har begynt å tilpasse oss en ny epoke hvor vi er så rike at vi heller bør nyte det vi har fremfor å strebe etter mer. Vi jobber mindre og mindre, flere jobber deltid, flere går på trygd, man pensjonerer seg tidligere og tidligere, studerer lenger, ordet “gap year” har blitt en del av det norske språk, mange tar seg mer ferie og den lovbestemte retten til ferie i Norge har også blitt utvidet.

Disse trendene er en naturlig respons på at vi har blitt så rike som vi er. Det som blir viktig fremover er en liberal politikk som gir mennesker lov til å realisere slike personlige, ikke-materielle mål uten at det på urimelig vis går utover andre. I praksis betyr det at man gjerne må ta seg mer fri, men man kan ikke forvente at fellesskapet skal betale for det. Ønsker man å jobbe deltid er det helt ok, men da går man tilsvarende ned i lønn. Man kan ikke få i både pose og sekk. På denne måten kan vi i vesten bygge videre på våre liberale samfunn ved å gi den enkelte valgfrihet med hensyn til hvilke mål man ønsker å realisere.