Hvor ble det av ytringsfriheten?

AUF (ved leder Eskil Pedersen) har nylig anmeldt FrP-politiker Christian Tybring-Gjedde for brudd på den såkalte rasismeparagrafen (straffeloven § 135a). Bakgrunnen er Tybring-Gjeddes uttallelser på FrPs landsmøte om mobbing og ungdom med minoritetsbakgrunn. Den mest nedlatende kommentaren skal visstnok ha vært:

”Mobbing er det overalt, men det er noe annet når innvandrergutter går sammen i gjenger, mot norske gutter. Det er ingen tvil om at innvandrergutter blir hissigere enn norske – det ligger i kulturen.”

Det er liten tvil om at uttalelsen er generaliserende og mange vil nok føle at den er støtende. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at uttalelsen er straffbar, og det er etter mitt syn svært urovekkende at AUF velger å anmelde Tybring-Gjedde.

For det første kan det være en sterk påkjenning for en privatperson som Tybring-Gjedde å bli anmeldt for et straffbart forhold – noe som tilsier at man generelt bør være varsom med å gå til det skritt å anmelde noen. Man bør i hvert fall være temmelig sikker på at vedkommende har gjort noe straffbart før man går til en anmeldelse. I Tybring-Gjeddes tilfelle er det tvert imot helt sikkert at han ikke har gjort noe straffbart. Straffeloven § 135a er ment å ramme langt mer nedlatende ytringer enn dem som nylig ble fremført av Tybring-Gjedde.

Til sammenlikning kan det nevnes at det var sterk dissens i Høyesterett da den tidligere lederen for partiet Hvit valgallianse ble dømt etter den samme bestemmelsen, og saken omtales gjerne som et grensetilfelle. For de av dere som ikke husker Hvit valgallianse kan det nevnes at de blant annet hadde programfestet tvangssterilisering av minoriteter med et endelig mål om et ”hvitt” Norge. Man kan mene hva man vil om Tybring-Gjeddes uttalelser, men det er langt opp til grensen for hva som er straffbart.

For det annet sier anmeldelsen noe om AUFs syn på hva som burde vært straffbart, og dette er enda mer urovekkende. At AUF, som landets største ungdomsparti og springbrett for morgendagens toppolitikere, mener at denne typen uttalelser bør være straffbare vitner om et syn på ytringsfriheten som står i skarp kontrast til de krav som ellers stilles i frie, vestlige demokratier. Dersom man skulle ønske å gjøre denne typen uttalelser straffbare ville det etter mitt syn klart stride mot det grunnleggende vernet av ytringsfriheten både i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10. AUF bør gå i tenkeboksen og vurdere om de virkelig støtter en slik begrensning i en av våre mest grunnleggende menneskerettigheter.