Hva er poenget med å skattlegge “de rike”?

2011/10/15

Det stilles stadig krav om at “de rike” må skattlegges hardere, men hva oppnår vi egentlig med det? Så lenge vi snakker om de aller rikeste kan vi med god grunn forutsette at disse menneskene bruker en svært liten andel av sin inntekt og/eller formue til personlig forbruk. Resten investeres. Dersom dette er riktig er det også grunn til å anta at den absolutte størrelsen på det personlige forbruket er uavhengig av skattebyrden. Økt beskatning går derfor utover investeringene – som kommer hele samfunnet til gode – og ikke det personlige forbruket.

Dersom vi samtidig antar at myndighetene har et mål om en gitt investeringstakt i samfunnet som helhet, f.eks. som en gitt andel av BNP, betyr det at staten må investere mer når private investeringer avtar. Økt beskatning av “de rike” medfører i så fall at private investeringer faller og offentlige investeringer øker med samme beløp. Hva har vi oppnådd med det? Noen vil naturligvis foretrekke statlig fremfor privat eierskap, men begrunnelsen er da gjerne at man vil redusere forskjellene i samfunnet – og det har man vel ikke oppnådd dersom det personlige forbruket til “de rike” forblir uendret. Å skattlegge de aller rikeste har trolig en viktig symboleffekt, men reelt sett spiller det kanskje ikke så stor rolle.

Ett Svar to “Hva er poenget med å skattlegge “de rike”?”

  1. missgirl sagt

    Økt beskatning av ”de rike” medfører at private investeringer faller og dermed at offentlige investeringer må øke med samme beløp, dersom investeringstakten i samfunnet skal opprettholdes. Umiddelbart kan det, ut fra denne logikken, virke likegyldig hvem som investerer og i forlengelse av dette, likegyldig om ”de rike” skattelegges hardere.

    For meg er det ikke likegyldig, selv om det endelige resultatet, målt i investeringer, må antas å bli det samme. Det er en viktig sammenheng, likevel for meg, en overforenkling. Skatteleggingen må ses på i et mye bredere perspektiv. Det samme må samfunnets behov.

    Selvfølgelig er det å finansiere offentlige investeringer et viktig formål ved skattelegging. Men vel så viktig ved skattelegging av rike folk, og av folk flest, er å dekke det offentliges løpende utgifter og overføringer til det private. Skattelegging av ”de rike” er viktig i denne sammenheng og det uavhengig av dets påvirkning på skattesubjektenes private forbruk. Staten får inntekter til drift og styring av Stortinget, politi mv, inntekter som bidrar til velferdsstaten og mange viktige goder i samfunnet og til omfordeling av verdier fra dem som tjener relativt mye til dem som tjener relativt lite.

    Dessuten: Er det nå så sikkert at et gitt kronebeløp kommer samfunnet like mye til gode enten det er gjort av det offentlige eller av de superrike. Investeringer som gjøres av det offentlige vil i tillegg også oftest ha som mål ikke bare å gi en avkastning i kroner. Det kan dreie seg om å skape goder som folk virkelig trenger. Hva foretrekker vi. At for eksempel vann- og el-forsyninger tilhører noen få mennesker som tjener mest mulig på det, eller at det er offentlig eid og drives ut fra å sikre folk en rimelig og trygg tilførsel. Og videre hva med sykehjem, barnehager mv.

    Hva kommer egentlig ”samfunnet til gode”. Investeringer og flere nye investeringer og kun det. Prioritering av formuen hos enkelte få rike. Kan det tenkes samfunnet som helhet taper mer enn det som oppnås. Kanskje finnes det andre og viktige samfunnsmessige verdier, som det er et større gode for samfunnet som helhet og befolkningens flertall, å ivareta.

    Skal logikken først legges til grunn, gjelder den vel også folk flest. Desto mer det offentlige skattelegger vanlige mennesker, desto mindre vil vi bruke til private investeringer, og desto mer av skattepengene må brukes på investeringer. Det å skattelegge de rike hardere kan kanskje gjøre det mulig å senke skattene til middelinntektssjiktet tilsvarende, noe som igjen kan føre til økte private investeringer, men delt på mange flere investorer.

    Skattelegging av ”de rike” har mange konsekvenser. Klart økonomiske, men også politiske, velferdsmessige og mange flere. Alt har, etter min mening, betydning og alt er egnet til å oppnå en effekt. Både som en realitet og som en symboleffekt. Skattepolitikk er meget omdiskutert, og man kan selvfølgelig ha delte meninger og ulike argumenter. Men å si at noe ikke har reell betydning, og at man ikke oppnår noe, blir for enkelt.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.